Ombygging, verk i skuldra igjen.

God aftes,

jeg verker altså som besatt i høyre skulder for tida. Det er helt ufattelig. Jeg har vært plaget med slitasjeplager tidligere, men smerten har altså ikke vært så radig som nå. Har fått innvilget sjukemelding frem til 30. oktober. De dagene skal komme godt med til forskjellig som skal gjøres her heime på gården. Jeg har solgt 5 melkekvoter i år, og har tenkt å få Leif-Ove (min gode venn og ansatte *smiler*) til å hjelpe meg å bygge om til stall!!!! Ja, der kan du sjå Solgunn * flire av glede*, det kan bli hest på deg!!!!!!

Ellers er det ikke så meget nytt å melde. Jeg har vært ute å sett etter multerester i skauen, men det er nok slutt på sesongen for i år. Og den helsikes verken i skuldra tar nesten knekken på all glede, så det blir til at jeg ligger her heime å ser på repriser på NRK (selvfølgelig, de sender da aldri noe nytt *surmule*).

Har fått oppfordring om å legge ut oppdaterte familiebilder, så her kjem et bilde Solgunn har lagt ut på internettet *blunke lurt over sine egne tjuvraddfakter*. Så nydelig atte!

Solgunn'a mi *smil*

Bitt av basillen

Å skrive nettjournal er jommen en nøysom og tidvis vanedannende hobby *smil*.
Jeg liker å tro at selv om det kan være en krevende prosess, så setter kjentfolk og venner pris på mine synspunkter og tolkninger av opplevelser i hverdagen. Det er ikke bare-bare å utlevere seg på nett, tross i anonymiteten.
Jeg innfører herved:

Dagens ord
Et ord av aktuell interesse - av Anne J.

*** Ventetid ***

Barnepass, og unge dyrevenner

Hei godtfolk!

Nei, la oss prøve å leve over sånne bånn-i-bøtta dager som kjem og går *smile oppriktig*.
Dagen i dag har vært alle tiders. Randi har vært på kurs igjen i dag, og ho bæssmor (meg), og småtrollan har kosa oss her heime.

Sjå kor godt Eystein og Rampus trivst ilag *flire godslig*

Det har tidvis vært så stilt og stusselig her heime, spesielt no som Solgunn har begynt på videregående på Mo, og jeg ikke lenger har så mange kattekull igjen. Nærmest så jeg gleder meg like mye som småguttan til jeg får ha dem sammen med meg *smile igjen*. Jeg får prøve å overse det faktum at dette er Randi sitt femte arbeidskurs gjennom NAV de siste 2 åra, og at det i grunnen ikke ser ut til å føre noe steds hen. Hun skulle blitt vernepleier, slik jeg sa til henne for alle de herrens år siden!

Sorg

Dagen har fylt meg med tristhet.
Sorg.
Den evige hjertesorgen.
Over det jeg ikke helt greier å sette fingeren på.
Sette ord på.

Jeg er voksen nå.
En moden kvinne.
For ikke så lenge siden, selv om det føles så fjernt,
et helt kvinneliv har jo gått,
var jeg ung.
Ung og sulten på livet,
og alle gavene verden skulle gi meg.

Så kom dagene,
så forsvann dagene. Det føles som jeg har så få igjen.
Har du noengang opplevd at en elsker har dødd?
Det har jeg.
En bestevenn, livskamerat og kompankong. En du har delt så mange minner meg.
Hvordan kan en så betydelig brikke i livet ditt bare dø?

Men det er ikke kun for Kent at jeg sørger.
Jeg sørger over noe annet.
Noe større.
Noe som fyller hele meg,
og setter skodder for vinduene mine.

Idyll

No har klokka snegla seg så vidt over halv fire. Ute er været grått og trist. Ute på fjorden tuffe ein ensom sjark (for ein idyll!), og i senga mi kvile 9 fornøyde katta sæ, etter ein kraftig middag.

I dag slo han Børre (barnebarnet mitt) sæ vrang. Savne mora si, ska du vite. Har ikke hørt fra ho sia ho kom og levert han. Ho har vel dratt over svenskegrensa, på kjæresterier.

Ho Solgunn også begynne å dra litt på munnvikan. Det er visst noe i været for tida. Vi tok oss ein lang prat, og kom fram til at ho skal fortsette å bo hos oss, i hvertfall te utover høsten. Æ lovte ho at ho skal slippe å ta det tyngste av arbeidet her på "tunet".

I dag gikk det heilt greit på arbeid. Ingenting å fortelle om.

Flått og aspik

Hei igjen. En ny dag er halveis gått! Våknet til solskinn og fuglekvitter. Hadde et lite allergiutbrudd under venstre øye pga at Malteser hannen min hadde lagt seg over ansiktet mitt i natt. Men det gikk bra da jeg vasket meg i litt grønnsåpeoppløsning (beste kjærringrådet som finnes dette altså).

I dag hadde jeg fri fra arbeid, så jeg spiste en god frokost sammen med barnebarnet mitt, bestående av aspik, reker, heimlaga loff og tyttebærsaft. Nydele *Smile*. Så var det dags å mate alle kattkrekan mine. Vart litt redd av gårsdagens VG nyhet, om flåtten som skal komem så kraftig i år, så jeg prøvde å kike litt på pelsen til pusene mine, for sikkerhets skyld. Ingenting å finne.

Så stelte jeg fjøset, men mesteparten av arbeidet blir gjort av ho Solgunn, "gårdstausa" vår. Ho er bare 15 år, og er et såkalt "fosterbarn" fra Kautokeino. Ei kjempe kjekk jente, men som tre ng ei stram hånd og litt ærlig arbeid!

Dagbok, og kakeservering

Ei dagbok på internett, hva er no egentlig dette for noe tull?

Vel, i dag var en heilt vanlig dag. Stod opp i 07.00 tida, tok ein rask dusj, laga meg en kraftig kopp med kaffe, stekt egg, mata kattan, bladd litt gjennom avisa på nettet (som den urbane kvinna æ e *blunke*), og gikk ut i fjøset for å se etter dyran.

Halv 9 kjørte jeg til arbeid. Det var mye papirarbeid i dag, men heldigvis var det kakeservering på personalrommet, så dagen gikk relativt greit.

Alltid like trivelige Kerstin med den herlige rabarbraken hun bød på i dag!

Så kom jeg hjem, rydda litt i huset, klept plena faktisk. Og så kom ho Randi, eldstedattera mi, og levert barnebarnet mitt te meg, sia ho ska ut å reis for helga. Så satte jeg meg ned for å skrive litt på internettet, og her æ e jammen ennu!

Setter ned foten!

Æ har nu fått nok! Trur dæm at dæm kan skrem oss opp på fjelltoppan vårres, sånn at dæm sjøl kan nyt godt av trygdeytelsan vi har jobba så hardt for i alle år! Så tar dæm feil! Dæm kan prøv sæ å spreng nåkka her i mitt nabolag, da ska æ pinadø spreng etter dem med kjevla, alle som ein.

Skal vi se, hva er nytt for i dag. Er ikke så flittig til dette nettjournal styret lenger. Har vært så uhorvelig fint vær, og da frister det jo å sole den blekfete skrotten *flire over seg selv*. Jeg har gått til innkjøp av putebeskytterboks til verandaen, så det ser ryddig og fint ut nå. Har planer om å dra til Trondheim nå før sommeren virkelig slår inn, og handle meg et nytt bord og utestoler. Har funnet mye interessant til inspirasjon på internettet (det uendelige og alltid like fascinerende!). Da blir det vel å låne med seg varebilen til Karl-Eirik, en god venn og nabo i mange år. Si i fra hvis noen er interessert i å skrive med ei handleliste til meg! Alltid beredt når det kommer til "shopping" jeg *skratte*.

Ha en aldeles strålende dag!

På egne ben igjen *smil*

Det er sommer. Herlig! Nå er jeg altså alene igjen. Ikke ensom, la meg presisere, men alene. Albert har fått på båten, etter at han viste sitt sanne jeg. Jeg skal ikke gå nærmere innpå det her, men det har med økonomi og alkoholproblemer å gjøre.
Jeg trives slik. Jeg er meg selv nok.
Hvorfor skal man samle på fremmedlegemer i livet sitt, som gjør det hele tyngre istedet for bedre. Som gjør dagene grå, og blokkerer solen i å skinne frem.
Nei.
Jeg har det godt slik.

Greetings from Sweden

Albert tekster hjem til fedrelandet på nasjonaldagen *smiler*

Ja, da har denne lykkelige kvinne tilbragt noen herlige dager i nord-sverige med min kavaler Albert. Jeg har hatt en velfortjent ferie fra gamlelandet, og har med hell ungått alt av 17.mai stress, og familiære stridigheter.

Så herrlig med litt fri! Jeg er fordømradet ta så sliten, sliten i sjelen. Solgunn har vært hos familien sin i Narvik, og gårdsdrifta og kattene har blitt tatt hånd om av mitt gode vennepar Kirstin og Bjørn. I.o.m at to kattunger som allerede var solgt strøk med, har jeg hatt litt komplikasjoner med finansen, men skuta ser ut til å ha kommet på rett kjøl.

Her i nabolandet har jeg og Albert nytt naturen og hverandre, han har presentert meg for barna sine og "grannarane". Han ble også med meg å besøke graven til Kent, noe jeg syns var en vakker symbolhandling.
Jeg regner med å kjøre hjemover midtukers, Solgunn skal busse nedover igjen torsdag, så jeg trenger ikke stresse før den tid.

Raseri

Jeg er så forbannet! Livet ser ikke ut til annet enn å utdele skitt og møkk og fordervelse i min vei. Min eneste ektefødte datter er en stor fiasko, og fosterungen jeg har tatt på meg ansvaret for av ren og skjær mildhet, er ikke stort bedre.

Min livspartner gikk hen å daua i januar, og det får jeg slengt i fjeset et halvt år seinere, og alt jeg sitter igjen med er noen loslitte møbler *gråte sårt*.

To av kattungene har strøkki med, "takket være" den imbesile lausungen jeg har boende sammen med meg her på gårdsbruket. Og for et gårdsbruk! Høns og sauer, og avløseren velger å vanskjøte de stakkars krekene ved å nekte å møte opp for tredje dag på rad.

Jeg flytter!

Skuffelse

Gårsdagens innlegg tatt i betraktning så er dette samtidig skuffende og ironisk. I går tok jeg min datter på fersken med "ulovlige substanser". Det ante meg at hun kunne ha falt tilbake til sine gamle stier etter heisaturen til østlandet tidligere i vår, men jeg har vel ikke turt tenke tanken. Jeg er meget skuffet Randi.

Godt humør, herlig familie

Jeg er SÅ forbasket stolt over min familie! Jeg får aldri sagt det nokk *flire godslig*. Torsdag og Fredag denne uken har Randi, min datter, deltatt på kurs gjennom NAV. Hun skal ut i praksis til sommeren. Hun er så dyktig. Ingen kan klage på at jeg ikke har ei grepa dame til datter, egen leilighet, to vakre sønner og en vellykket forlovede, og snart ute i jobb og studieplass på si til høsten ved helse og sosial linjen.
Jahn Even er en flott kar, og en svigermors drøm *blunke*. Forleden kveld reiste han til sjøs, og skal desverre være borte i 7 uker uten guttene og Randi. Men jeg hører rykter om fin sydentur etter hjemkomsten, og da skal vi no sjå på om ikke ho gamla greier å snike seg med *skratte*.
Solgunn, som har meg som "reservemamma" (avlastningsheim) er flink å leser til eksamen i fineværet, og så har hun vært så flink med årets kattungekull. Nesten alle ungene har allerede blitt solgt, og de første skal hentes i august. Det er no litt bedrøvelig å se dem gå, men det er folk som venter på katt helt nede i Drøbak, så det må vel bare stå tell *smile*.

Steven hører jeg ikke så mye i fra. Men jeg håper no sønnen min og skal begynne å tenke på familie snart. Du har jo jobb og hus der nede på østlandet så du må da greie å ordne deg dame også *skratte moderlig igjen*.

Tur

I dag var minsten te 'a Randi og Bæssmor (meg) på formiddagstur. Vi besøkte naboen som har så flott traktor som minsten fikk prøvekjøre *flire godt*. Randi er på kurs i dag, og Jahn Even reiser ombord på jobben i kveld. Livet går no sin gang.

Sol i horisonten

Det e nydelig vær her no. Det er som om alle ens sorger fordunster under den skarpe vårsola. Hadde det bare vært så vel..

Tankene mine vandrer stadig til Kent. Jeg er bitter over at han ikke lot meg ta del i hans siste tid, at han var for stolt til å underette meg om at han lå på sykehuset så lenge. Jeg er skuffet over at han ikke hadde offentligjort vårt forhold ovenfor familien, slik at jeg ikke fikk mulighet til å vite om dødsfallet før. Også er jeg så umåtelig trist over at mannen min er gått bort. At vi aldri mer skal sitte i solveggen å prate skit, kjøre mil etter mil for å ligge i hverandres armer en stakket stund. Aldri mer spise fersk makrell, og krangle om den siste vinskvetten, eller diskutere et eller annet tåpelig eller sårt *sukke*.

Min datter Randi har større hell i kjærligheten enn jeg. Hennes Jahn Even har flyttet inn i deres leilighet igjen, og de er en aldri så liten lykkelig familie igjen. Heisaturen hennes til østlandet ser ut til å være glemt.

Hadde jeg enda vært ung! *Legge fjeset i hånden og stirre melankolsk ut vårvinduet*

Sorgtunghet og Sverigetur

Det har vært noen lite trivelige siste dager. Ut av det blå blir jeg oppringt av dattera til Kent (som jeg forøvrig aldri har snakket med tidligar) som forteller meg at hennes "farsa" gikk bort tidligere i år, og om jeg ikke ville se på noen møbler i dødsboet siden huset skulle selges. Jeg ble sjokkert, forbannet, sint og rasende, og knust.
Jeg og Kent har greit nok hatt sporadisk kontakt de siste par åra, men noe brudd var det aldri snakk om, også går han hen å dør *gråte gråte gråte*.

I helgen kjørte jeg til Sverige, og så på møblene og besøkte graven. Arme meg, og arme mann. Kent fortalte meg aldri om noen sykdom, og det skjærer meg i hjertet å tenke på at han lå innlagt i 3 måneder, før han strauk med. Hele den tiden jeg trodde hardhausen min var rømt til skogs eller på villaksfiske *sukke av sorgtunghet*.

Det eneste lyspunktet var at jeg fikk lagt inn et besøk til Albert på turen. Så takknemlig jeg er for å ha ham som min støtte. Vi er kommet så nær, og hadde det ikke vært for ham nå, så vet jeg ikke hvor jeg hadde gjort av meg! Jeg luftet tanken om å flytte ilag tell høsten, så vi skal slippe å være fra kverandre, siden man har hverandre kjær. Så meningsløst det jo er!

Nå har jeg innredet gammel-stuva og loftsalongen med noen av maleriene og stolene til Kent. Det var fine gaver, og jeg syns nå hans "enke" (slik må jeg da i det minste få betegne meg selv etter alle de år, for pokker!) bør hedre sin tapte partner slik..

Til minne om Kent Fredric, min kjære hjertevenn, måtte du hvile i fred.
---'--@
Din Anne-Jorunn.

Dødsfall og tragedier

Kent Fredric Jüngsman (f. 12.08.1950 - d. 29.01.2008)

Jeg har akkurat mottat nyheten om at Kent, min kjære venn og partner, gikk bort tidligere i år. Jeg er i sjokk og dyp sorg.

Hvil i fred din forbaska' skitkaill! *tute*

Frihetsdag - medfører ansvar

Sjå på det her! Det e altså så skrekkelig, og jeg skulle ikke tro det er min egen familie som er så udugelig og umoralsk. Dette usle synet er hva som ventet meg når jeg låste meg inn i leiligheten til Randi i dag tidlig for å finne overføringskabelen til kameraet mitt. Muffe og Lauritz hadde krepert, og hva annet er det å vente når matmor stikker av, og matfar valfarter landet rundt for å få tak i sin trolovede ute på vift.

Motgang

Solgunn klager på det meste, og det gjør meg ærlig talt litt forbannet. Ikke at jeg er ute etter å plage veitja, jeg har aldri lagt hånd på noen i hele mitt liv (utenom mannfolk *blunke*). Men Solgunn presser termostaten i været noen ganger! Og disse helsikes russebilene, russen er ikke godt for noe. At ungdommen ikke innser at det er bortkastet tid og penger og holde på slik å gjøre seg selv til idiot.

I dag er jeg nok litt amper. Dere må bare beklage *le overbærende*. Jeg savner Albert føler jeg, eller jeg savner generelt voksent selskap. Solgunn og kattan krever så mye energi, jeg skulle bare ønske jeg hadde noen til å avlaste meg innimellom. Det er jo nermest slik at det er jeg som skulle vært i fosterhjem *le med tanke på Solgunn*. nei det er nok den alderen. Både for henne og jeg! Vi får bare være overbærende mot hverandre.

Dramaet hos Randi&co ser ikke ut til å ta noen ende. Nå har Jahn Even flyttet ut midlertidig til en venn, og det er ikke lenge til han må ut på sjøen igjen, og da kan det hende løpet er kjørt for 'a godeste Randi. Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen, jeg er ikke særlig medfølende for henne. Selv om hun er min ekte og eneste datter.

I dag skal jeg til legekontoret og få utskrevet noen resepter og ordne i selvangivelsen og annet viktig papirarbeid jeg ikke har hatt tid å gjøre tidligere. Jeg ser fram til å begynne på jobb igjen, dagene blir litt tomme i lengden.

Ha en fin dag!

En ny dag her i nord

God morgen godtfolk!
Det har vært ei begivenhetsrik helg. Jeg har hatt det meget hyggelig med min svenske kavaler Albert. Vi har allerede avtalt å møtes igjen i Juni. Jeg har bestemt meg for å bryte mitt forhold med Kent, og han skal bli underrettet så snart jeg får tak i han. Kent og jeg har hatt hverandre i 7 år, og han har på mange måter vært en god støtte for meg. En klippe i livet mitt. Vi fann hverandre i en periode jeg trodde hele livet hadde raknet for meg. Jeg var ensom, alenemor, midt i livet og forvirret. Kent kom som seilende opp mot min havn med en levemåte på som utviste stor visdom om de store ting i livet. Jeg er takknemlig for å ha hatt ham i livet mitt. Men, livet må gå videre!

Ho godeste Randi fann det forgodt å komme hjem igjen forleden også. Hun har mistet bankkortet sitt og tømt sparekontoen, og er sole klar over at hun herretter må trå stille i dørene! Jeg vet Jahn Even er mektig fornærmet. Hun har en stor jobb med å holde forholdet sitt fast i sømmene. Det er ikke bare bare å leke familie. Det er Randi nødt å lære seg.

Det er vel og bra å være uten unger her heime. Kattene krever sitt, og nå som Tharsania Loubell Princess (Prikken på kort! *le*) har fått sitt første kull og jeg allerede har tre bestillinger inne, så må jeg passe på at alt går skikkelig for seg. Det krever jobbing å opprettholde et godt rykte som seriøs oppdretter. Og det akter jeg å fortsette med. Så får heller romantikken komme litt på siden *skratte*.

God helg

Nu er denne gamle jenten nok blitt litt avhengig av nettjournalen sin *blunke*. Ja, jeg trivest godt med å skrive til mine venner og bekjente her på denne siden. Jeg syns jeg skylder dem såpass, og jeg skjemmes ikke. Når sant skal sies er det lite jeg skjemmes for i det hele tatt! Ja jeg går ikke av veien for å komme med saftig kritikk av personer jeg ikke liker, eller å dele av mitt eget privatliv. Man er jo tross alt anonym her på nettet, og jeg er stolt av meg og mitt. Og Solgunn.

I morges stod jeg altså så tidlig opp at det var så vidt æ greide å stå på benan. Når man har to unger, en tenåring og en hel horvel med katter og kattunger, så er det ikke rart ei gammel frøken blir tullat i hauet! Heldigivis har min datters venninne Linda-Merethe tatt på seg å passe ungene i helgen. Jeg får tross alt besøk, og strekker meg kun så langt, tross i nært slektskap. Randi får pikadø passe ungan sine sjøl, når hun stikker av å skaper slik uro i familien sin så er det ikke midt problem. Jahn Even ringte meg i går kveld, da hadde han nådd Vestfold. Det er en spennede detektivjakt dette, å prøve å spore opp Randi og hennes venninder, men jeg kan ikke si det fryder meg så voldsomt.

Nå venter jeg på besøket mitt som lander på flyplassen i ettermiddag. Vi skal ha en trivelig helg, og jeg skal ta ham med ut på fjorden og vise han vår vakre kyst og natur. Jeg har også kjøpt inn god vin og likør til oss. Jeg tenker å tilberede sjømat i kveld, også spise ute i morgen. Ja jommen skal dette bli en romantisk og trivelig helg, selv om det kun er vennskap oss i mellom! Kent er fortsatt min hjertevenn, men vi har vår egen avtale oss i mellom, og jeg vet at siden vi ses så skjeldent så er det lov å hygge seg i annet selskap en gang i blant.

God helg!

Reservemamma, forsvunnet datter, ny flamme fra Sverige

Juhu så det går!

Nu raser alt av gårde i supertempo føles det som. Jeg har de siste dagene gått til bake til 20årene, i og med at jeg har vært reservemamma for mine to små barnebarn. De står igjen her som noen spørsmålstegn etter at mora forsvann, uten å ha gitt lyd fra seg siden!

Jahn Even har dratt ned til østlandet på oppdrag å finne sin tilkomne brud, som dro avgårde med venninner på "Bachelorette fest" som de så fint kalte det. Jeg må no si jeg ikke er særlig bekymra for 'a. Randi har hatt sånne perioder med voldsom trang til festligheter, men jeg bruker vanligvis å få beskjed før ungene parkeres hos meg.

Jeg får til helgen besøk av en venn fra Sverige. Nei, ikke Kent, men Albert. Vi har møtt hverandre på webben, så jeg er rimelig spent på om det blir gnistrer i luften av dette eller ei! *Le* Nei, jeg har ikke forhåpninger om noe giftemål, der er jeg heller mer bekymra for dattera mi, som rømmer til Østlandet etter å ha blitt forlovet. Nei, jeg tenker mer på de menneskelige behov. Slik vi alle har litt av *blunke flørtende*.

Håper guttan ikke er her hvis jeg får besøk. Det kan bli litt bråkat nemlig *le godslig*. Solgunn er no her alltids, og hun stiller opp. Jeg er veldig fornøyd Solgunn, du er flink.

Sol i nord, kidnappet datter

God dag folkens *smil*

Nå skinner sola her i nord! Jeg må inrømme jeg er i frytkelig godt humør i dag. Den eneste skåren i gleden er at Randi har blitt "kidnappet" til østlandet med en venninnegjeng. Det skal visst foregå forskjellige forlovelses ritualer jentene i mellom, bare synd ingen hadde avklart med hverken den kommende brudgommen eller brudemora! Nå sitter jeg altså her med småguttan på fanget. Børre og Eistein, to tente lys ser dem ut som de er så interessert i disse databeskjefigelsene mine *le høyt*. men vi skal nok få sørget for å få kose oss ja. Jahn Even får vel kontakt med 'a etterhvert skal dere se!
Tenkte å legge frem noen bilder av krokusen som har spiret så fint i hagen, men jeg finner ikke den hersens overføringskabelen. Mulig ikke ho Randi tok med seg den og *skratte*.
Nei no altså, nå skal æ og guttan ut å kike på finværet, og få ho Solgunn til å mate kyllingan.
Ha en flott dag!

Planer om sverigetur til Kent, glede over døtre og "døtre"

Førr ein hærlig dag!
Jeg er for tida sjukemeldt, på grunn av ein skade på foten, som gjør at jeg ikke er i stand til å arbeide. Det hele startet som en inngrodd negl, men det er ikke lenger noe pent syn for å sei det slik!
Jeg ser virkelig fram til sommeren. Jeg skal besøke Kent i løpet av forsommeren, har jeg bestemt meg for. Eller, oppsøke, heller som. Jeg har ikke hørt så mye fra kar'n siden i fjor høst. Men Kent er en nomade-sjel, det visste jeg fra første stund, og jeg holder ikke nag mot han av den grunn. Jeg og Kent har noe helt spesielt sammen, og det er jeg glad for.
Ellers så trivest no jeg og Solgunn godt sammen her på gården. Solgunn er ei kjekk taus. Vi har lært hverandre å kjenne veldig godt, og jeg føler hun kan komme til meg for hva det måtte være. Vi har et godt forhold.
Jeg er fortsatt fryktelig kry over nyhetene om at eldstedattera mi har blitt fridd til. Jeg er utrolig glad på demmers vegne.
Det var en periode der jeg fryktet at Randi skulle ende opp som "ei sånn ei", uten mann, og to unger med forskjellige fedre, men så fann hun lykken, og det kunne ikke blitt med en bedre kar enn han Jahn Even. Jahn har en god jobb ombord på ein tråler, og han er en fryktelig god pappa for barnebarna mine. Tenk at de har vært sammen i over ett år allerede. Randi, jeg er fryktelig glad i deg.

Tillyke 04.04.08 Randi og Jahn Even

Gratulerer med forlovelsen Randi og Jahn Even *smile smile smile smile*


Min kommende svigersønn

Unger i ung alder, gammeldansk

Så hender det igjen. Det er skumring og kveld. Jeg sitter her i ensom majestet og nyter mitt eget selskap (samt et glass gammeldansk*blunke fornøyd*). Den siste tida har det vært påske, og ungene har hatt ferie. Solgunn er så energisk til å mase og grave om å få reise til Finnsnes, det er visst en aldri så liten beiler der har jeg greid å lurt ut av ho. Men der setter ho gamle mor ned foten*nikke samtykkende med seg selv*.

Ho Solgunn har, når sant skal seies, allerede hatt en kjæreste for mye syns jeg. Hun er ikke gamle jenta, og jeg er ikke eldre enn at jeg syns det er for ille å ha ei datter som flyg rundt fra hånd til hånd, og noen ganger takker jeg for at hun ikke er min biologiske datter, for jeg hadde nok slått litt strengere ned på det hadde hun vært det. Og hun er rukket å bli 16 år, og jeg syns ikke det er gammel nok til å være så forhastet i svingene slik. Mi ega datter, Randi, va 19 og 21 når ho fikk guttan, og jeg skal si jeg gav henne ei skyllebøtte av dimensjoner når hun kom hjem å fortalte det. Men nå skal ikke ei gammel jente som meg sitte å være formanende og bitter *le*.

Jeg ble ikke hodestups forelska før jeg fylte 23 år, og Randi og Steven kom som perler på en ujevn snor etterhvert*smile*. Jeg er grusomt stolt av dem begge. Randi er ei slik god mor, og så har hun tenkt å utdanne seg innen helse og sosial på gymnaset. Steven jobber med data, (han har nok arvet sin mors sans for det tekniske*blunke stolt*) og holder til på østlandet. Steven ser jeg så altfor lite til i hverdagen *sukke*.

Her er et bilde av han Randi tok i fjor sommer. Utrolig stolt av dere ungene mine!

Verk i skuldran, langt yrkesaktivt liv og nyhetsbildet

Hei alle tilhengere!

Nå har jeg pause i arbeidsddagen. Siden jeg går på halv sykemelding nå, og sitter heime med kaffi og IFA drops, så e det vel egentlig ikke mye til arbeidsdag *blunke lurt*. Men sånn er det, når man verker slik i skuldrene og nakken som jeg gjør etter å ha oppofra meg til div. arbeidsgivere siden tidlige ungdomsår! For æ har nemlig vært arbeidsaktiv siden jeg var 13. Ikke mange av dagens "curling-generasjon" som kan skryte av det samme nei.

I dag er en fin dag på disse kanter. Det er stilt i huset, Solveig er på skola, telefonen står stille, og alle sultne maga har fått frokost for leng sia. Jeg tok meg i å sitte å dvele over denne "truselen fra øst", - og da meiner jeg Islam. Jeg føler at det ikke er så enkelt å vite hva man skal tru på og overse av all den venstre-propagandaen i nyhetsbildet vårt. Det er jo nesten så man ikke tør sei si mening i det hele tatt! I norge i dag er det kun lov å meine det som den såkalte eliten har fastslått at er riktig, hvis ikke er man avviker, nazist, fascist, og det som værre er. Men æ sier det, vi skal være stolte av oss sjøl, og ikke la oss rævkjøre av noen. og da meiner jeg generelt *le over ufrivllig vits*.

Ja, nå skal jeg en tur utfor husveggen å se på vårsola. ha en flott dag!

Pusekatter

Dette er nå altså hva man kan risikere som seriøs oppdretter *skratt le*. Noen ganger er man nødt å sloss for sengeplassen! Dette er et par år gammelt, men like aktuelt. Dog noen av kattene ligger under torva i dag. Bratwurst, den spotflekkede til venstre tålte ikke sammenstøyten med ein av de lokale "råner"bilene. og råne er no steike mæ det rette ordet på sånn skit som den såkalte ungdommen vår skal drive å kjøre rundt i. Værre en purke og grislort tilsammen. men det er en annen sak. Sengeteppet er helt originalt og kjøpt i Tyrkia, på ekslusiv forretning, det fikk jeg av min datter Randi.

Gal av kattekrek, og telefonterrorister

Å du søkki ta.. Det e blitt seint allerede! Du steike for et ruskvær som fyk utfør døran her *slå floke på armene*. men dette er sjarmen med å bo lengst nord i Norge. Sørlandet, sikkert fint på sommeren. Østlandet, tørr fin høst. Vestlandet, mildt vintervær. Men nordlandet. Der er det sjarmerende høst såvel som vår, ja endatil nå som det uler i trærne her ute, så er det sjarmerende.

I dag har vårri en rolig dag. Starta med å sleppe inn noen katter som har vært ute på rall i natt. De lager slik lyd utfor soveromsvinduet noenganger, det er som de vet at det er akkurat der matmor ligger og prøver å få en hvil på øyet *riste mildt på hodet*. Men jeg lar meg ikke provosere for mye. Også begynner telefonen på kontoret å kime i 08 tida. Noen menneska mangler bare normal folkeskikk, det gikk med en del tid på å irrettesette slike telefon terrorister, og "jabbe" seg igjennom tomt snikksnakk. *Le*. Nei det er ikke så ille, men noenganger kan det virke slik.

No e det blitt kveld, og æ trur det e på tide å finne køya. Håper ikke kattan skal gneldre hål i hauet på mæ i natt og! Hadd dem ikke vært god for så mye grunker, så hadde de fått smake pepper *le over seg selv*

Mvh
Anne-J.

Første innlegg

Så hendte det mæ og! Jeg oppretter min første internett journal, og blir "blogger"!
Man kan jo ikke akkurat unngå å bli revet med i det dragsuget som er dagens teknologi. og jeg bøyer meg herved i støvet, eller skal æ si støvlan, og bukker under for den amerikanske drømmen virkeliggjort gjennom web'ens massemedium ;-)
Men nok visdomsord fra gammel kones mund.

La mæ presentere mæ sjøl;

Mitt navn e Anne-Jorunn, etternavnet lar vi være anonymt (man veit jo aldri kem som luske rundt hjørnet der ute, he he). Æ er ei ungdommelig jente, bosatt nord i norge. Jeg har drevet småbruk i mange år, men min store lidenskap i livet, og største beskjeftigelse har vært å oppdra en herlig ungeflokk. Man burde fått utmerkelsesmedlajer for mindre! (eller det er vel nettopp det man gjør, he he ;-))
Jeg driver også med oppdrett av Norsk skogkatt, American Raggdoll, og ein å anna blanding! *Le*. Jeg trives i naturen, gjerne i ei jolle på sjøen med lett ruskevær rundt meg, svart kaffe på kanna, og stillhet til å meditere og filosofere over livets gang. Æ har og ein lidenskap for reising. Gjerne til vårt vakre (og etter mi meining overlegne) naboland Sverige. Der kan æ bruk ukesvis på å oppdag ukjente stier, og mannfolk *blunke*. Det var like over grensa at æ møtte Kent, en mann æ i mange år har levd i et monogamt forhold me, tross i utstrakt geografisk avstand. Vi har det trivelig når vi er ilag, og trivelig når vi er fra kvarainner. Som æ pleie å si :-)





Kent





Jeg har ei datter fra tidligere forlovelse, Randi, og ho har gitt mæ to nydelige barnebarn.






Randi og Børre







Her heime har æ også tatt til mæ ei jente gjennom fosterfamilieordning, Solgunn, som e et lyspunkt i livet mett. Som æ e i hennes.




Solgunn






Men no avslutte vi krønikerskrivinga mi for i dag. Meir kommer seinere *smile*
Hjertelig
Anne-J.