fredag 10. oktober 2008

Ombygging, verk i skuldra igjen.

God aftes,

jeg verker altså som besatt i høyre skulder for tida. Det er helt ufattelig. Jeg har vært plaget med slitasjeplager tidligere, men smerten har altså ikke vært så radig som nå. Har fått innvilget sjukemelding frem til 30. oktober. De dagene skal komme godt med til forskjellig som skal gjøres her heime på gården. Jeg har solgt 5 melkekvoter i år, og har tenkt å få Leif-Ove (min gode venn og ansatte *smiler*) til å hjelpe meg å bygge om til stall!!!! Ja, der kan du sjå Solgunn * flire av glede*, det kan bli hest på deg!!!!!!

Ellers er det ikke så meget nytt å melde. Jeg har vært ute å sett etter multerester i skauen, men det er nok slutt på sesongen for i år. Og den helsikes verken i skuldra tar nesten knekken på all glede, så det blir til at jeg ligger her heime å ser på repriser på NRK (selvfølgelig, de sender da aldri noe nytt *surmule*).

Har fått oppfordring om å legge ut oppdaterte familiebilder, så her kjem et bilde Solgunn har lagt ut på internettet *blunke lurt over sine egne tjuvraddfakter*. Så nydelig atte!

Solgunn'a mi *smil*

onsdag 1. oktober 2008

Bitt av basillen

Å skrive nettjournal er jommen en nøysom og tidvis vanedannende hobby *smil*.
Jeg liker å tro at selv om det kan være en krevende prosess, så setter kjentfolk og venner pris på mine synspunkter og tolkninger av opplevelser i hverdagen. Det er ikke bare-bare å utlevere seg på nett, tross i anonymiteten.
Jeg innfører herved:

Dagens ord
Et ord av aktuell interesse - av Anne J.

*** Ventetid ***

Barnepass, og unge dyrevenner

Hei godtfolk!

Nei, la oss prøve å leve over sånne bånn-i-bøtta dager som kjem og går *smile oppriktig*.
Dagen i dag har vært alle tiders. Randi har vært på kurs igjen i dag, og ho bæssmor (meg), og småtrollan har kosa oss her heime.

Sjå kor godt Eystein og Rampus trivst ilag *flire godslig*

Det har tidvis vært så stilt og stusselig her heime, spesielt no som Solgunn har begynt på videregående på Mo, og jeg ikke lenger har så mange kattekull igjen. Nærmest så jeg gleder meg like mye som småguttan til jeg får ha dem sammen med meg *smile igjen*. Jeg får prøve å overse det faktum at dette er Randi sitt femte arbeidskurs gjennom NAV de siste 2 åra, og at det i grunnen ikke ser ut til å føre noe steds hen. Hun skulle blitt vernepleier, slik jeg sa til henne for alle de herrens år siden!