Skuffelse og gryende hatskhet

Æ har altså fått så mye PES i dag, fra mænneska æ trudde sto mæ nær og respekterte mæ som venn og slektning. Men neida, etter at jeg lot gårsdagens bombe falle har mennesker jeg trodde jeg kjente ut og inn kommet til meg for å irettesette meg og generelt slenge med feitleppa si til meg.
De snakker om "tillit" og om "verdighet". Bruker fraser som "ført bak lyset", "forrådt", "lurt". Hut dere til helvete ut alle sammen!

Jeg bryter herved kontakten med alle disse møkkafolkene som ikke har vist et fnugg av støtte for min person, men som heller hiver seg på hylekoret og skal dømme og fordømme. Jeg greier meg alle tiders flott uten denne gjengen! Jeg og Boddleif har det FLOTT i tosomheten!

(ps. jeg har gått ned 4 kg siden sist veiing. *gledesstråle*)

Jeg har hatt hemmeligheter

Jeg har ikke vært helt ærlig med dere kjære lesere... Jeg har holdt noe unna, både fra denne internett-journalen, og fra venner og bekjente i det virkelige liv. Jeg skjemmes nesten når jeg tenker over det, men det har føltes riktig helt frem til nå.

Jeg har ikke bare èn sønn.

Jeg har to.

Boddleif (Bård-Leiv) er mitt eldste barn, og han er altså storebror til både Steven og Randi. Men de har aldri kjent ham *hikste*.... Jeg er ikke særlig stolt av meg selv, men Boddleif fikk ikke bo hos meg lenger enn til han var tre år. Boddleifen min var for tidlig født, han var mye syk i barndommen, jeg var ung og uerfaren, hans far var fraværende, ja, det er rett og slett mange grunner til at han ikke kunne bli boende hjemme. Det er kanskje på grunn av den såre erfaringen med Boddleif at jeg valgte å ta på meg å bli fostermor i voksen alder. Jeg har alltid vært et barnekjært og raust medmenneske. Selv om forholdet til Solgunn skar seg mot slutten og vi ikke har særlig kontak i dag, så har det mer med de sosiale egenskapene til jentungen å gjøre, ikke med min kompetanse som mor og forsørger. Jeg føler jeg har gjort opp for meg, det gale som gikk skeis den gang da.

Grunnen til at jeg velger å fortelle dette her og nå, er fordi jeg har fått kontakt med Boddleif igjen. For å gjøre en lang historie kort er Boddleif psykisk utviklingshemmet, og har stort behov for oppfølging i det daglige liv og virke. Noe nært forhold oss i mellom har aldri vært matnyttig eller særlig meningsfullt. Men nå har vi altså etablert noe som kan karakteriseres som kontakt igjen. Det har vært veldig påkjennende for meg.. Gamle minner har strømmet på, og jeg har begynt å revurdere både de forgagne tider og veien fremover *huff, blir nesten sliten av denne prosaiske tonen min i dag, humrer*.

Jeg velger derfor å stå frem som mor til Boddleif nå. Så kan hele verden få vite om det!
(også kan de som spekulere og konspirere få holde kjæften sin igjen!)

Kvalmen brer seg

Åh, æ blir reint UVEL av skattelistan. Det e så æ får lyst te å spy... Kjenner kaldsvetten sile, og knokene hvitne. Æ blir så eitrande forbanna av å søke opp gamle klasse"kamerata" og andre kjente og bekjente. Livet e altså så urettferdig! Vi ska få vår lønn i himmelen sei dem, ja pinadø, det håpe æ skjer. Æ har stått på og slete heile forbanna tida mi her på jord. To utskjemte unga, som ikke har et ærlig bein i kroppen sku man nesten tru (det har dem ikke arva fra mor si). Ho eine driv dank, å er ikke i stand til å gjennomfør en simpel praksisperiode gjennom NAV, han andre lar sæ hunds rundt av ei mannevond førkje, på tross av at han greid å ta sæ rættelig utdanning og ærlig arbeid. I reint STORSINN tok æ te mæ ei fosterdatter, som pinadø ikke e nåkka anna enn utakknemlig og frekk og ufin tebake. Æ E GLAD DU IKKE VIL HA KONTAKT MED MEG SOLGUNN! Æ takke vår herre og skaper kvar dag for at æ slipp å hør pipestemmen din mas og gneldre.

Tungsinn

Æ går som i ei tåke. Æ bare gret og gret. Lure på om æ bare ska ta å avslutt alt. Alt e så vondt no.

Å du store mi tid! Positivt svar på 7 måneders gammalt sjansespill

Tror du for f.. ja, unnskyld språkbruken men jeg er da en nordlending på mitt bryst, selv om jeg har emigrert lenger sør, ...aen ikke at æ fekk svar på kontaktannonsen min i dag! Jeg har helt glemt at jeg sendte inn til Norsk Ukeblad. Det var èn av mange, og kan ikke være yngre enn 7 måneder. Jeg gikk jo pokker som gressenke i nesten to år. I nøden lærer naken kjærring å spinne seier dem jo *glise*.

Nå er jeg altså i ei skikkelig knipe, ja vil faktisk strekke mæ te å kalle det et dilemma! Nå har jeg jo møtt en venn, i gode snilde Emil. Nå skal jeg plutselig få et luksusproblem der jeg må VELGE mellom han, og en 51 år gammel ungfole fra Telemark. Jo, takke mæ te. Råd mottas med takk ( p. s. jeg har byttet og har hemmelig telefonnummer nå)

Tebake i Norge... Og Guri Schanke i kvart einaste ukeblad IGJEN *surmule*

Slik føler jeg meg nå... Som en tom kopp med kaffe (denne kaffen kjøpte jeg på kafe i Sverige, og den var pinadø svindyr. Nei, takke meg til kaffetraktern heime!)

Da er man tilbake til det gamle sure hersen fedrelandet. Har vært litt vemodig i dag. Det var trivelig i Sverige. Og jeg føler meg som ei nyforelska ungkvige! Har jommen ta begynt å bli litt forfengelig av meg også kjenner jeg.. Har et ønske om å gå ned 30 kg. Men det kan bli et livslangt prosjekt jeg ikke kan greie å oppfylle før jeg ligger under torva! *Skrattler av min morbide sans for humor*.
Har lyst å ta såkalt øyenbrynsløft også. Vil da for pokker ta meg ut jeg også! Blir lettere irritert på alle disse hurpene som alltid er i medias søkelys. Guri Schancke er en kvinne som provoserer meg ekstremt. Som om hun noen gang i sitt liv har gjort et ærlig dagsverk. Hardtarbeidende, tidligere landbrukere, flerbanrsmødre og kvinner med HISTORIE kan ikke forventes skal sprette rundt som slike porselensdukke sylfider! *Irriterer meg grønn*.

I dag skal jeg sløyfe den sedvanlige fyrstekakesnabben til kaffen, og heller spasere meg en tur ut å se på kvitveisen! Prosjekt "jeg kan greie meg med like lite majones som deg, Guri Schancke, du må ikke tro du er så forbaska perfekt" er i gang!

-Anne J.

Møte med svigermor - like spennende kvær gang!

Erverdige Agnetha (89) med lille Kimberly (for et tullenavn!)

Jeg har gått i ungdommen igjen! *Skratter*. Jeg ferierer hos min nye venn Emil her i Sverige, og i dag har jeg møtt "svigermora" mi. *Humrer godt over at ei gammel kjærring som meg blir ung i forhold*. Selv om vi er mer som jevnbyrdige venninnder å regne, med felles interesser og syn på det meste, er det artig at jeg føler meg som en rosenkinnrød førtiåring igjen når jeg møter min utkåredes mor for første gang. Det e da berre artig!

Ungen på bildet e ikke min *himler med øyan av lettelse og flire*. Det e datter te kvinnfolket te sønnen te Emil (puh!, for ei remse!). Ungen e altså hverken i kjødelig slekt med meg, eller noen andre i den familien (foruten kvinnfolket). Men men, dette er ikke mitt domene! Jeg har heldigvis nok med egne familiære feider! *Flirer*

Kjærlighet til Sverige, lykke og hemmelig telefonnummer

Her i Sverige er dagene herlige! Det e så godt å være tebake. Jeg kjenner det er her jeg føler meg virkelig heime. Funderer sterkere og sterkere på om jeg skal ta å bosette meg her for godt. Det er bare det at byråkrati og økonomi alltid stikker kjepper i julene. *Sukke over tanke på arbeidsledighetstrygd og skulderverk etter mange aktive år i arbeidslivet*.

Emil og Helga hilser på!

Jeg har som såvidt nevnt tidligar truffet en ny venn her i Sverige. Emil er en kjekk kar i sin beste alder, skilt og ferdig med andre kvinnfolk *skratter*. Orden på økonomi og voksne barn (som heldigvis har forlatt redet!). Og ikke minst så er han intelligent og reflektert, og med en god dose ramsalt humor - slik jeg liker det! *Smiler fra øre til øre*

Jeg forlenger påskeferien noen dager til her i godværet i godt selskap *smiler igjen, så det gjør vondt i kinnene*. Avslutningsvis vil jeg bare opplyse om at jeg har ordnet meg hemmelig telefonnummer, og fjernet meg fra diverse mulige kontaktarenaer. Jeg ble desverre nødt til å gå til det skrittet. Bedre føre var! Har ikke lyst på flere ubehagelige opprigninger (og beskyldninger *skjære tenner*) slik som nå nylig. Så er det noen som vil ha tak i meg får de nesten prøve å finne meg personlig *flirer*.

Anne-J.

God påske!

Min gode venninne Rita og Gråpus (eller raillfetta som ho kaller ho! katta altså, ho railler da så fælt)

God påske godtfolk! Jeg ferierer i Sverige, og besøker samtidig min gode venninne Rita. Det er merkelig å være tilbake i Sverige igjen. Jeg har nesten kvidd meg litt for å dra hit etter at Kent Fredric gikk bort. Det er altså så absurd å tenke på at det er over 4 år siden han forlot oss. Du får meg fortsatt til å tute din skitkaill! *Feller en tåre i vinglasset*. Men ellers har jeg det bra! Det ble heldigvis ikke noe av "søksmålet". Det er godt å vite at det nytter å prate fornuft med folk, så skjønner både den ene og den andre både litt av hvert. Når man får servert heile historien ser man at det ikke bare er svart kvitt! Nemlig! Noen mennesker fortjener å høre at de er toillat og, ja, jeg sier det rett ut, noen hæstkuker.

Ha ei fortsatt god påske. Jeg nyter tiden med god venn, god mat og mulige nye romanser... oppdatering følger *blunke*

Anne-J.

Saksøkt

Da har man opplevd sitt første søksmål! *Flirer godt, men er samtidig vemodig*. Hvor skal dette ende? Som profilert person må man vel bare finne seg i det meste, og nå har også jeg opplevd å få "kastet et søksmål" etter meg. Det vil kanskje ikke juridisk sett klassifisere som søksmål, men det er den mest nærliggandes definisjonen, så jeg holder meg til den. Saken er den at jeg har blitt kontaktet av en orginasjonon som angivelig heter "Slett meg", hvor enkeltpersoner kan klage sin nød (sutre) fordi de angivlelig skal være hengt ut på internett, eller at de SELV har lekket intime bilder og hva vet nå jeg som de angrer på. Det er altså en veldig familiært nær person som har "saksøkt" meg, (vi er ikke i blodsslekt, det skal sies med en gang, takk og pris), så jeg er rimelig rystet må jeg innrømme. Vi får se hvor dette bærer, og bærer det gale veien får jeg bare si takk for meg!

Deres Anne-J.

"I need sex"

Det hadd en forvirra traumatisert tidligere barnesoldat sagt i det han forgrep seg på ei ungjente i Oslo nylig. Og folk late som det bli sjokkert! Æ syns det e meget hyklerisk av dere. Hvorfor skulle han ikke ytre sitt behov, et behov som er så sterkt i mennesket at det overgår både sultfølelse og tørste. Behovet for seksuell omgang. Her i Norge trur vi at vi e best i alt, at vi e så nyttig og hjelpe alle sammen. Vi pøse på med gratis fotballtrening for innvandreran, gratis kveldskurs og hus og klatrepenga. Men vi har glemt en essensiell ting. Sex!

Kan ikkje berre alle ungjenta mellom 16-24 år, i stedet for å melde sæ inn i Røde Kors og alle slike tulleorganisasjona, heller verve sæ til en frivillhetssexforening? Så kan alle tidligere barnesoldata og andre traumatiserte komme dit for å få sex, uten all den derre volden og det makkverket. Vinn vinn situasjon! Ungjentan no te dags ligg jo rundt kvar helg likevel, så det e ikkje nå nytt for dem! (Og nei, dette er ikke et hint til noen jeg kjenner eller er i familie med). Dette er kanskje en vågal idé, men hvis du tenke etter så ser nok du også at det ikkje e så dumt.

Bare for å gjøre én ting klinkende klart

Dette er min personlige internett-journal, så hvis noen føler seg støtt over hva som står der så er døren der til venstre; hadet bra, takk og farvel! Det er absolutt ingen obligatoritet å lese mine subjektive refleksjoner og tanker. Så til bitre svigerdøtre, og andre som nå enn måtte ha et problem med hva jeg skriver; SLUTT Å LES *riste oppgitt på hodet*

Jeg gjorde ett såkalt gogelsøk etter "oppgitt" og da dukket også Mullah Krekar opp. Ja, tenk - vi er nok like oppgitte begge to iblant! *Ler*

Solgunn

Solgunn som lita pi! Dette må no være en del år gammelt bilde.

Nå som jeg først var i gang, tenkte jeg det er på sin plass å komme med en liten etterlysning etter Solgunn Irene. Det hadde seg slik at Solgunn fylte 18 år, og ble myndig, med alt det innebar. Også at hun kunne velge selv om hun skulle fortsette å ha kontakt med meg som fosterfamilie eller ikke. Vi kom sammen til enighet om at vi ikke skulle fortsette kontakten, med bakgrunn i forskjellige episoder, men at vi skulle ha kontaktinformasjonen til hverandre i tilfelle det var noe vi trengte.

Men siden jeg har flyttet fra Nord-Norge har jeg ikke hørt fra tausa i det hele tatt. Jeg har også oppdaget at hun har avsluttet nettbykontoen sin og skiftet mobiloperatør og sikkert også nummer. Jeg kan altså ikke få tak i henne "selv om jeg ville" *Ler*. Det er i og for seg greit, for Solgunn og jeg har kommet til enighet i at vi ikke kommer så godt overens. Ikke bare fordi jentungen er utakknemlig, uærlig og til tider med en oppførsel som grenser til evneveik, men også fordi hun nekter å ta til seg gode råd og oppfordringer om moderering av adferd. Blant annet når hun får beskjed om å tenke seg to ganger før hun forlover seg med tredje asylsøker på rad, som faktisk allerede har unger på vei med andre damer. Men dette er fortid, og jeg klandrer ingen.

Et av "modellbildene" jeg fann på datamaskinen, som Solgunn og noen venninner tydeligvis har lekt seg med mens hun fortsatt bodde med meg. Så skjønn atte!

Men dette skulle ikke bli noen klandrepost. Det jeg vil si er at Solgunn: hvis du leser dette. TA KONTAKT. Det er rett og slett bare vanlig høflighet.


- Anne-J.

Vi prøver IGJEN!

Hei alle frender og uvenner *flirer overgivendes*

Jeg er altså ikke forsvunnet fra denne jordens overflate, neisamennsann, her er jeg nok ennu!
Og nå er jeg her igjen! Så dere som dere trodde dere var kvitt meg kann ta dere en kopp med kaffe og åpne brødboksen i et eneste stort måp, FOR HER ER JEG TITT TEI!

Siden sist har jeg ikke bare FLYTTET på meg, jeg har også med god margin unngått å sette et av mine bein på det gudsforlatte stedet jeg brukte å kalle "heime". Jeg bor nå på Vestlandet og STORTRIVES. Ikke bare har jeg funnet meg godt til rette, med mulighet til å nyte uførepensjonen og diverse prosjekter i egen regi; jeg har også fått barnebarn NUMMER TRE!

Gratulerer Steven og Ragnhild! Vesle Maja-Louise er et nusk av dimensjoner!

Selv om jeg ærlig må inrømme (ja, dere kjenner jo meg så dette er INGEN nyhet Ragnhild) at navnet til jentungen ikke klinger like godt som mitt forslag. Men pytt pytt, gjort er nå gjort og spist er spist. Ikke skal ungen døpes heller, men det er nå deres valg. Jeg sier som jeg sa; er det ingen dåp så er det heller ingen dåpsgave å forvente! Dette må dere selv tenke over at kan være noe barnet kan klandre dere for senere, det er ikke opp til en liten beby å ta slike avgjørelser. Men jeg sier GRATULERER nok engang, både til meg sjøll som farmor for første gang (men bestemor på fjerde) og til det nybakte foreldreparet.