Jeg er altså ikke forsvunnet fra denne jordens overflate, neisamennsann, her er jeg nok ennu!
Og nå er jeg her igjen! Så dere som dere trodde dere var kvitt meg kann ta dere en kopp med kaffe og åpne brødboksen i et eneste stort måp, FOR HER ER JEG TITT TEI!
Siden sist har jeg ikke bare FLYTTET på meg, jeg har også med god margin unngått å sette et av mine bein på det gudsforlatte stedet jeg brukte å kalle "heime". Jeg bor nå på Vestlandet og STORTRIVES. Ikke bare har jeg funnet meg godt til rette, med mulighet til å nyte uførepensjonen og diverse prosjekter i egen regi; jeg har også fått barnebarn NUMMER TRE!
Gratulerer Steven og Ragnhild! Vesle Maja-Louise er et nusk av dimensjoner!
Selv om jeg ærlig må inrømme (ja, dere kjenner jo meg så dette er INGEN nyhet Ragnhild) at navnet til jentungen ikke klinger like godt som mitt forslag. Men pytt pytt, gjort er nå gjort og spist er spist. Ikke skal ungen døpes heller, men det er nå deres valg. Jeg sier som jeg sa; er det ingen dåp så er det heller ingen dåpsgave å forvente! Dette må dere selv tenke over at kan være noe barnet kan klandre dere for senere, det er ikke opp til en liten beby å ta slike avgjørelser. Men jeg sier GRATULERER nok engang, både til meg sjøll som farmor for første gang (men bestemor på fjerde) og til det nybakte foreldreparet.
3 kommentarer:
Slett det der siste mammæ, herregud.
Jeg ser virkelig ikke problemet Steven. Og hvis du har problemer med Ragnhild så får dere ta det opp mellom dere. Og for det siste: du er døpt Steven (som rimer på leven). Det uttales ikke "Stiven". Fatter ikke at du finner deg i det av din såkalte bedre halvdel.
det vakji Steven, det va meg Randi
Legg inn en kommentar