torsdag 8. mai 2008

Sol i horisonten

Det e nydelig vær her no. Det er som om alle ens sorger fordunster under den skarpe vårsola. Hadde det bare vært så vel..

Tankene mine vandrer stadig til Kent. Jeg er bitter over at han ikke lot meg ta del i hans siste tid, at han var for stolt til å underette meg om at han lå på sykehuset så lenge. Jeg er skuffet over at han ikke hadde offentligjort vårt forhold ovenfor familien, slik at jeg ikke fikk mulighet til å vite om dødsfallet før. Også er jeg så umåtelig trist over at mannen min er gått bort. At vi aldri mer skal sitte i solveggen å prate skit, kjøre mil etter mil for å ligge i hverandres armer en stakket stund. Aldri mer spise fersk makrell, og krangle om den siste vinskvetten, eller diskutere et eller annet tåpelig eller sårt *sukke*.

Min datter Randi har større hell i kjærligheten enn jeg. Hennes Jahn Even har flyttet inn i deres leilighet igjen, og de er en aldri så liten lykkelig familie igjen. Heisaturen hennes til østlandet ser ut til å være glemt.

Hadde jeg enda vært ung! *Legge fjeset i hånden og stirre melankolsk ut vårvinduet*

2 kommentarer:

Anonym sa...

Hei Anne-Jorunn dette er din kollega Margot jeg vil du skal vite at vi savner deg på jobben og vi tenker mye på deg. stå på! Gleder oss til å se deg tilbake på jobb og håper du får ordnet opp i det du trenger på privaten. mvh Margot &resten av damene

Anonym sa...

Kjære Anne, det var trist å lese om Kents dødsfall. Vi håper du finner glede i dine barnebarn og kattungekullet i denne sorgens stund.
Hilsen fra oss på Bømlo.