Planer om sverigetur til Kent, glede over døtre og "døtre"

Førr ein hærlig dag!
Jeg er for tida sjukemeldt, på grunn av ein skade på foten, som gjør at jeg ikke er i stand til å arbeide. Det hele startet som en inngrodd negl, men det er ikke lenger noe pent syn for å sei det slik!
Jeg ser virkelig fram til sommeren. Jeg skal besøke Kent i løpet av forsommeren, har jeg bestemt meg for. Eller, oppsøke, heller som. Jeg har ikke hørt så mye fra kar'n siden i fjor høst. Men Kent er en nomade-sjel, det visste jeg fra første stund, og jeg holder ikke nag mot han av den grunn. Jeg og Kent har noe helt spesielt sammen, og det er jeg glad for.
Ellers så trivest no jeg og Solgunn godt sammen her på gården. Solgunn er ei kjekk taus. Vi har lært hverandre å kjenne veldig godt, og jeg føler hun kan komme til meg for hva det måtte være. Vi har et godt forhold.
Jeg er fortsatt fryktelig kry over nyhetene om at eldstedattera mi har blitt fridd til. Jeg er utrolig glad på demmers vegne.
Det var en periode der jeg fryktet at Randi skulle ende opp som "ei sånn ei", uten mann, og to unger med forskjellige fedre, men så fann hun lykken, og det kunne ikke blitt med en bedre kar enn han Jahn Even. Jahn har en god jobb ombord på ein tråler, og han er en fryktelig god pappa for barnebarna mine. Tenk at de har vært sammen i over ett år allerede. Randi, jeg er fryktelig glad i deg.