Unger i ung alder, gammeldansk

Så hender det igjen. Det er skumring og kveld. Jeg sitter her i ensom majestet og nyter mitt eget selskap (samt et glass gammeldansk*blunke fornøyd*). Den siste tida har det vært påske, og ungene har hatt ferie. Solgunn er så energisk til å mase og grave om å få reise til Finnsnes, det er visst en aldri så liten beiler der har jeg greid å lurt ut av ho. Men der setter ho gamle mor ned foten*nikke samtykkende med seg selv*.

Ho Solgunn har, når sant skal seies, allerede hatt en kjæreste for mye syns jeg. Hun er ikke gamle jenta, og jeg er ikke eldre enn at jeg syns det er for ille å ha ei datter som flyg rundt fra hånd til hånd, og noen ganger takker jeg for at hun ikke er min biologiske datter, for jeg hadde nok slått litt strengere ned på det hadde hun vært det. Og hun er rukket å bli 16 år, og jeg syns ikke det er gammel nok til å være så forhastet i svingene slik. Mi ega datter, Randi, va 19 og 21 når ho fikk guttan, og jeg skal si jeg gav henne ei skyllebøtte av dimensjoner når hun kom hjem å fortalte det. Men nå skal ikke ei gammel jente som meg sitte å være formanende og bitter *le*.

Jeg ble ikke hodestups forelska før jeg fylte 23 år, og Randi og Steven kom som perler på en ujevn snor etterhvert*smile*. Jeg er grusomt stolt av dem begge. Randi er ei slik god mor, og så har hun tenkt å utdanne seg innen helse og sosial på gymnaset. Steven jobber med data, (han har nok arvet sin mors sans for det tekniske*blunke stolt*) og holder til på østlandet. Steven ser jeg så altfor lite til i hverdagen *sukke*.

Her er et bilde av han Randi tok i fjor sommer. Utrolig stolt av dere ungene mine!